Synopsis og Prosjektplan - Dokumentar

Synopsis

Dokumentaren vår (Meg og Malene) skal handle om kollektiv transport. Vi skal bruke lyd med bilder og grafiske elementer. Vi prøver å få til intervju med kolumbus og NSB, passasjerer og de som velger å ikke bruke kollektiv transport. Konflikten er at busser og tog ikke er på tiden, de er fulle og det er dyrt. Målet vårt er å finne ut hvorfor systemet ikke alltid fungerer. Målgruppen vår er reisende, pendlende ungdommer og voksne. Vi tar utgangspunkt i den ekspositoriske dokumentarsjangeren. Vi vil opplyse om et problem, og formidle det videre.

Prosjektplan

Mandag	Tirsdag	Onsdag	Torsdag	Fredag
Innlevering synopsis kl. 11 Lage avtaler	Intervju med passasjerer Lage grafiske elementer/ta bilder	Tar bilder	Filme toget?	Filme toget? (blir enten torsdag eller fredag)
Mandag	Tirsdag	Onsdag	Torsdag	Fredag
Redigering	Ferdigstilling Levering

Refleksjon - Vignett i After Effects

Da har jeg fullført to ukers jobbing med After Effects, et program som jeg verken hadde noen erfaring med eller åpnet før – så du kan jo tenke deg at det ble en liten utfordring for meg dette her. Dessuten var jeg syk på de to viktigste produksjonsdagene og ellers den siste uken, noe som førte til at jeg fikk ekstremt liten tid på å få til vignetten – og resultatet ble dermed ganske mye dårligere enn hva det (kanskje) kunne blitt.

Uansett. Vi startet mandagen med opplæring og en øvingsoppgave. Deretter fikk vi hovedoppgaven, hvor vi skulle lage en vignett for en valgfri film/tv-serie innenfor en av disse fire sjangrene: såpe/drama, action/krim, fakta eller barne-tv. En vignett er en introduksjon til en tv-serie/film/radio/tv-program. Vignetten presenterer personer som har en viktig rolle i det en skal se på, og gir oss gjerne et innblikk om hva vi kommer til å se/høre videre. Vignetter har mange navn; opening credits/sequence/titles, title sequence, introduction scene og main title scene. Vignetten kjennetegnes med at den er kort, har en kjenningsmelodi og at den viser til stemning/humør/sjanger i det vi skal se/høre på.

Jeg valgte å lage en vignett for tv-serien the Carrie Diaries, som tilhører drama-sjangeren. The Carrie Diaries er en typisk tv-serie for jenter i alderen 14-18 år. I serien følger vi den 16 år gamle Carrie Bradshaw(kjent fra Sex and the City) i New York. Serien inneholder Carries lidenskap for fashion, drama og gutter. 

Da jeg satte i gang med storyboardet, fant jeg fort ut at jeg måtte lage noe enkelt, med tanke på tiden vi hadde på oss, og fordi jeg som sagt ikke var noe særlig kjent med programmet. 

Jeg valgte å illustrere enkle illustrasjoner i illustrator, et program som jeg har kjennskap til fra før av, dessuten kan .ai filer brukes i alle adobe program, og .ai filer er også vektor basert, som vil si at de består av punkter og ikke pixler som i bitmap. Bitmap grafikk lagres i .jpeg/.gif/.png og vil pga. begrensning i pixler bli uklart når en skalerer objektet opp og ned. Mens .ai filer som er vektorbaserte kan skaleres opp og ned uten å få ødelagt kvaliteten og miste små detaljer på elementene. Derfor passet det veldig bra å bruke illustrator siden jeg skulle lage en vignett som inneholdt zooming og diverse bevegelser.

Jeg begynte med å illustrere ting som jeg assosierer med the Carrie Diaries, som klær, sminke, sko osv. 

Deretter tegnet jeg portrettet av Carrie og også en enkel tegning av New York. 

 Til slutt importerte jeg filene inn i After effects. Hvor jeg begynte med selve arbeidet. Jeg brukte position og keynotes til å flytte på elementene, scale til å zoome inn på carrie og også opacity for å gi en mer flytende effekt. Musikken og teksten la jeg også inn i After effekts. Musikken jeg brukte er fra den orginale vignetten til serien.

Vurdering.

Som sagt er jeg ikke fornøyd med resultatet. Jeg vet at jeg kunne ha fått til mer, om jeg bare hadde fått mer tid på meg. Men man har tydeligvis ikke tid til å være syk, så da må jeg bare ta i mot konsekvensene for det. Med tanke på at jeg brukte i alt tre skoletimer på å jobbe i After-effects som jeg dessuten ikke hadde noen kjennskap til, er jeg fornøyd. Jeg liker hvordan jeg fikk det til med teksten i slutten, selv om jeg brukte noen veldig enkle grep(opacity og scale) så synes jeg at det resultatet ble ganske ”profft”. Begynnelsen med alle de små elementene slet jeg derimot mer med, og ble ikke helt slik jeg hadde sett det for meg. Det ble stilig med den ulike farten, men når jeg ser på det i ettertid skulle jeg ønske at den øverste linjen ble trukket enda lengre ned, og at jeg kunne fått enda større forskjell på farten og noen svarte linjer mellom der igjen. Skulle også ønske at jeg hadde fått til en mer gjennomført overgang fra de små elementene til Carrie.

Refleksjon - Hvordan forbedre et rykte

I denne oppgaven skulle vi bedre rykte til enten russen eller Norwegian, som begge har fått mye hat i media i det siste. Jeg valgte å forbedre rykte til russen, som har fått på seg et rykte om at de har blitt mye verre de siste årene. Mediene skriver om hvordan russen trakasserer yngre elever, driver med voldtekt, bråk og alkoholmisbruk.

Prosess
Først bestemte jeg meg for å jobbe med Norwegian, men jeg fant ut etter én uke uten å ha utviklet idéen til den usle skissen jeg hadde tegnet, at jeg måtte skifte til russen. Jeg startet med å lage en insposide, og arbeidet ut etter det:

Som du ser ble skissene langt i fra resultatet. Men det er slik jeg får utviklet mine idéer og blir inspirert. Deretter tegnet jeg i illustrator, og kom på idéer mens jeg arbeidet.

For å bedre russens rykte har jeg valgt å jobbe grafisk, og produsert en holdningskampanje med en serie på fire A3 plakater. Budskapet til de fire plakatene er ordtaket: ”Ikke skjær alle over én kam”. Dette har jeg valgt å bruke for å minne folk på at vi ikke må forhåndsdømme russen, selv om noen oppfører seg dumt og lager masse bråk, betyr ikke det at alle de andre russene gjør det samme.

Mediene setter mye fokus på alt det gale russen gjør, noe som fører til at vi glemmer at russen ikke bare lager leven og ugagn, men gjør positive ting også. For å få frem det positive russen gjør, har jeg valgt å skrive korte setninger som forteller hvilke veldedighetsarbeid russen gjør og hva de har fått til så langt. Hver plakat har hver sine arbeid.

Målgruppe
Jeg vil si at holdningskampanjens målgruppe er voksne folk som setter all russen i samme bås, og som mener det eneste russen gjør er å drikke seg drita og lage bråk. Det er fordi jeg som sagt vil minne disse voksne menneskene på at ikke alle er like, og det samme gjelder de som er russ. Ikke alle som er russ driver med voldtekt, trakasserer yngre medelever eller drikker seg fullstendig drita hver helg. Med "voksne" mennesker mener jeg folk på ca. "27-60".

Samtidig vil jeg også si at målgruppen er folk som faktisk ikke vet at russen driver med veldedighetsarbeid, og som av den grunn vil legger merke til plakaten. Her spiller vel ikke alderen sånn super stor rolle, men det er vel mest de voksne som ikke er så stor fan av hva russen driver med, så alderen ligger på "27-60" her også.

Personaer
Hanne: Hanne er 30 år og jobber som sykepleier. Hun har to barn, men mannen bruker bilen på vei til jobb, så hun blir nødt til å bruke kollektiv transport.
Pål: Pål er 46 år og har tre barn. Han er ingeniør og liker å lese avisen mens han tar seg en kopp kaffe i lunsjapausene på jobb.
Siri: Siri er 53 år, jobber som barnehageassistent, har to barn og elsker å lage mat. Det er hun som står for middagen, og drar alltid innom dagligvarebutikken på vei hjem fra jobb.

For å nå målgruppen ville jeg hengt plakatene på:

Bussholderplass/togstasjon: Fordi mange tar buss og tog frem og tilbake til jobb, noe som sjeldent er særlig spennende og man dermed får tid til å legge merke til diverse plakater som henger ved bussskurene/stasjonene.
Dagligvarebutikker: For å treffe målgruppen, må jeg finne en plass som folk drar til i hverdagen, og er det en butikk voksne folk drar til ofte, så er det i dagligvarehandelen. Dermed er dette stedet perfekt, fordi det vil også treffe flere.
Aviser/nettaviser: Er det noe voksne folk leser, så er det aviser. Jeg ville hatt en annonse i avisen/nettaviser, som mest sannsynlig ville har vekket oppmerksomheten dems med tanke på at det faktisk er i avisene man leser masse dritt om russen i også.

Prosessmodellen
Prosessmodellen handler om overførelsen av et bestemt budskap fra sender til mottaker. Altså; vi ser på hvem som sier hva i hvilken kanal til hvem med hvilken effekt.

Russen er dermed senderen i denne holdningskampanjen, og budskapet mitt er at vi ikke må skjære alle over én kam/ikke alle som er russ oppfører seg like dårlig som media fremstiller. Jeg har valgt å sende dette budskapet via kanalen holdningskampanje/plakater/annonser, og mottakerene mine er folk som har fordommer mot russen og som ikke vet at russen kan bidra med positive ting også.

Om målgruppen ikke blir oppmerksom på plakatens layout/utseende skaper dette støy for dem, og de vil bare gå forbi og ikke få med seg budskapet til plakaten. Derfor er det en viktig faktor at jeg har laget en spennende plakat, med et interresant utseende. En annen viktig faktor er at jeg får frem at det faktisk russen plakaten handler om.

sender - budskap - kanal - mottaker

  I

   støy

En dekoding i budskapet er at de ikke vet hva ordtaket: "Ikke skjær alle over èn kam" betyr. Eller at de ikke vet hva russ er, eller noe om all det dårlige ryktet som de har fått på seg.

Tekstmodellen
Ser du på plakaten på et denotativt nivå, vil du se fem mennesker med nokså like bukser som står og holder rundt hverandre. Mennesket i midten har ikke hode, men en tekst hvor det står "Ikke skjær alle over én kam".

Men ser du det hele på et konnotativt nivå vil du forstå at det er fem russ som står der, du vet om det dårlige ryktet som russen har fått på seg og du kjenner til ordtaket "Ikke skjær alle over én kam". Deretter legger du merke til teksten "visste du at..."som er plassert nederst på plakaten.

Du forstår at overskriften faktisk har en sammenheng med illustrasjonene under, og at man ikke må forhåndsdømme russen, og tenke at alle er like. Og faktasetningene under beviser at russen gjør noe bra også.

Tostegshypotesen
For å nå mottakeren på best mulig måte er det mest effektivt å bruke tostegshypotesen. Det vil si at massemediene er avhengige av en oponionsleder for å få frem budskapet sitt. Med andre ord: formidlingen av budskapet skjer mellom mange ledd. Et eksempel på en oponionsleder kan være en kjent person eller kjendis, som f.eks Petter Northug eller Emma Watson. Personer som vi ser opp til og som er forbilder for mange. Dette gjør at vi har lettere for å bli påvirket av reklamen, siden vi vil bli slik som dem.

I min oppgave passet det ikke å bruke en kjendis for å frem budskapet, derfor har jeg valgt å ikke ta i bruk tostegshypotesen. Jeg har heller gått direkte frem for å nå mottakeren og brukt patos som spiller

Her er resultatet:

Jeg har laget to typer stiler på de fire plakatene. Det er ikke så veldig stor forskjell på dem, men den ene har hvitt fyll i seg. Dette har jeg valgt å gjøre for å skape litt variasjon, og fordi det ga en kul "papirdukke" effekt. Dessuten fikk det fram menneskene mer tydelig.
 I den andre versjonen er det ikke fyll i, dette for å skape et mer enkelt og rent utrykk, samtidig som at man lettere ser en sammenheng mellom menneskekroppene og overskriften/håret som er rundt overksriften.

Uansett så synes jeg at begge versjonene av de enkle kroppene skaper en fin kontrast til de fargerike og detaljerte russebuksene. Og at ungdommene er såpass tomme, skaper et mer rent uttrykk, og gir mottakeren et budskap om at russene er rene. Ungdommene holder også rundt hverandre for å få frem en vennlig og god stemning. Dette er med å forsterke budskapet.

Fargevalg
Jeg har valgt å bruke en rød og blå farge på russebuksene, fordi det er disse fargene vi forbinder med russ. I tillegg er rød og blå en varm/kald kontrast som gir liv i plakaten. For å fremheve fargene, har jeg brukt en nøytral, grå bakgrunn og nøytral svart og hvit farge på skriftene. Svart og hvit gir også en fin komplementær kontrast.

Fontvalg
Jeg valgte å bruke arial i overskriften, fordi det er en sterk, imøtekommende og solid skrift som fanger oppmerksomhet - samtidig som at den er nøytral og enkel som er den stilen jeg vil . I underskriften har jeg valgt å bruke Aracne light, som er en skriveskrift. Dette for å skape kontrast til den enkle overskriften, og dermed gi mer liv i plakaten. Det skaper også rytme og balanse å bruke en skriveskrift, når resten av plakaten er illustrert.

Komposisjon
Overskriften er plassert litt over midten fordi det er der blikket faller, som er noe jeg ønsker. Videre fører overskriften nedover mot illustrasjonen og teksten under, som er midtplassert.

hvordan forbedre et rykte? /skisser og idémyldring

Hvordan forbedre et rykte?

Da har vi fått vår første oppgave i 2014, og denne går ut på at vi skal forbedre rykte til enten Norwegian eller Russen. Norwegian har fått mye hat i det siste grunnet store forsinkelser i jula hvor det har vært lite opplysning og dårlig service til passasjerene. Over 200 passasjerer satt fast i Bangkok i Nyttårshelga, og de fikk ingen informasjon, de som arbeidet på flyet kunne jo så vidt snakke engelsk, og den eneste beskjeden de fikk var en liten lapp som hang på en dør på flyplassen. Noe som førte til at situasjonen ble ganske kaotisk.

Vi kan også velge om vi vil bedre ryktet til Russen, som skal ha blitt værre enn noen gang når det kommer til alkohol, bråk og voldtekt.

Det er en fri plattform oppgave, som vil si at vi kan velge selv hvordan vi vil løse den. Vi kan jobbe med film, grafisk eller lyd, og lage enten en holdningskampanje eller en reklame hvor vi da skal forbedre de stygge ryktene som Norwegian og Russen har fått slengt i trynet.

Jeg er fremdeles i idé fasen, men har allerede bestemt meg for å jobbe med grafisk, alene. Og er ganske sikker  på at jeg skal lage noe for Norwegian, hva og hvordan kommer jeg til senere!

Refleksjon - Radio og TV reportasje

De siste to ukene har vi arbeidet med radio og TV reportasjer. Det har vært valgfritt om vi skulle jobbe med TV eller radio, men vi måtte være to hvis vi skulle lage TV reportasje, og jobbe alene om valget falt på å lage en radio reportasje. Jeg valgte å lage en radio reportasje, og har derfor jobbet alene. 

Temaet jeg valgte var jul, noe som jeg mener passer bra med tanke på at vi snart er i Desember. Innenfor temaet jul valgte jeg å fordype meg i om det virkelig er nødvendig å starte så tidlig som oktober med å selge julerelaterte ting i butikkene.

For å få svaret på spørsmålet mitt, har jeg brukt til sammen tre forskjellige muntlige kilder. De jeg valgt å ha et lite intervju med var Trond Strøm, Mari B. Ullestad og min hovedkilde: Malene Karlsen. Grunnen til at jeg valgte akkurat disse kildene, er fordi de alle er i forskjellige aldre, noe som gjør at jeg kanskje fikk flere og mer varierte synspunkter på saken. Men jeg brukte også to skriftlige kilder, Ringnes og Nidar. Dette for å høre fra den andre siden av saken, og få svar på hvorfor de selger produktene sine så tidlig. Når jeg skulle velge disse kildene var det viktig å være kritisk, og da tenke på kildens:

Troverdighet: Kvalifikasjoner, anerkjent, organisasjon, utgiveren, eier nettstedet, kontakt, eksperter, feil.

Objektivitet: Partisk, balansert, kjent, overdrevet, hovedhensikt, påvirker,interessekonflikter.

Nøyaktighet: Publisert, oppdatert, fakta, eksakt, saklig,referanseliste, kilden, bekreftes.

Egnethet: Emneområde, relevant, vitenskapelig publikasjon, spesiell kunnskap.

Jeg har brukt tre "vanlige" mennesker, fordi man ikke nødvendigvis trenger noen spesiell kompetanse, eller å være en spesiell person for å kunne si hva man mener om at de selger julerelaterte ting for tidlig. Og det at de er normale mennesker, som alle er i forksjellige aldre gir også mer troverdighet, med tanke på at de er som oss. Men mine skriftlige kilder er også troverdige, da på en annen måte ved at de er Nidar og Ringnes, som faktisk selger julebrusen og marsipanen. Jeg mener også at kildene mine har holdt objektive, og at det er en ganske balansert med tanke på at kildene mine er i forskjellige aldre. 

En ting som var viktig å tenke på når jeg skulle lage denne radioreportasjen, var å følge APUS-modellen. APUS står for Anslag, Utdyping, Presentasjon og Slutt.

Og dette er noe jeg føler at jeg har klart å følge. Anslaget er det som skal klare å skape oppmerksomhet fra lytterne, og min reportasje starter med at Malen Karlsen, som er 75 år, påpeker at julen var bedre før. Deretter utdyper jeg meningen hennes mer ved å forklare hvorfor, som nemlig er fordi vi starter så altfor tidlig, og det ødelegger for hele julestemningen. Vi blir lei av julen allerede før den har fått begynt. Etterpå kommer presentasjonen og selve handlingen, hvor jeg kommer med Nidar og Ringnes sine fakta om hva som er grunnen til at de starter å selge julerelaterte ting såpass tidlig. Jeg avslutter det hele med å konkludere om at hvis dette er et problem for flere, enn bare Malene Karlsen, så får de rett og slett bare ignorere all jule-brusen og marsipanen, og hvis alle gjør dette vil jo salget til Nidar og Ringnes gå dårligere – og de vil forhåpentligvis ta hintet og selge julegodtet i slutten av November/Desember. 

Inni denne APUS modellen er det viktig å få med blokker, som da er fakta og informasjon som du som reporter sier. Og også diverse intervju. Noe jeg har tatt med.

En annen ting som var viktig å tenke på var Nyhetskriteriene og Vær varsom plakaten. Nyhetskriteriene sier noe om hvilken nyhetsverdi en hendelse har. Og kriteriene som finnes er at nyheten må være aktuell, den må være vesentlig og ha informasjonsverdi, den må oppleves som nær, den bør inneholde identifisering og personifisering, den bør være sensasjonell, ha tydelige konflikter, være elite og ha en nyhetsterskel.

Vær varsom plakaten er etiske normer for pressen. De etiske normene forteller noe om pressens samfunnsrolle, integritet og ansvar, journalistisk atferd, forholdet til kildene og publiseringsregler. En viktig norm som vi ikke må glemme er at: Ord og bilder er viktige våpen, misbruk dem ikke!

Jeg føler at jeg ikke har brutt noen av disse normene, og at jeg har for så vidt fulgt nyhetskriteriene, med tanke på at julen er noe som angår de fleste, og at den nærmer seg og er ganske aktuell for øyeblikket.

Når det gjelder det tekniske, føler jeg at det gikk nokså greit. Under intervjuene ble jeg nødt til å bruke iphonen, noe som kanskje ikke ga like bra kvalitet som da jeg tok opp blokkene i redigeringsrommet. I mens jeg redigerte fant jeg ut at jeg måtte gjøre om og legge på noen blokker, og måtte da bruke iphonen til å ta opp lyden - derfor har jeg forskjellige stemmer noe som kanskje ble litt dumt. Musikken jeg har valgt å bruke i bakgrunnen valgte jeg for å skape den riktige julestemningen og for å få en bedre flyt i reportasjen. 

Filmplakat: Målgrupper

Nå har vi arbeidet med den grafiske delen til filmen. Vi har måttet lage en filmplakat og et cover til vår egenproduserte film. Her er mitt resultat:

 

Jeg har valgt å kalle filmen for "Ikke gå hjem alene", nettopp fordi den handler om ei jente som er redd for å gå hjem alene fordi en mann følger etter henne. Jeg synes at tittelen passer bra med tanke på at vi får en anelse av hva filmen kommer til å handle om, og det faktum at tittelen er en advarsel gir oss en følelse om at dette er en skummel film.

Jeg mener at filmen passer til Norske ungdommer i alderen 13-17. Da gjerne ungdommer som liker spenningsfilmer og gjerne jenter, siden de som oftest kjenner seg igjen i situasjonen som Lisa er i, nemlig at hun går hjem alene midt på natten og frykter at noen følger etter henne.

Jeg har valgt å sende budskapet; spenning og frykt ved å gjøre skyggen på bildet mye større enn jenta. Dette gir også en fin kontrast. For å vise at hun faktisk løper har jeg valgt å tegne tre omriss av jenter etter hverandre bak silhuetten til jenta. For å skape enda en kontrast har jeg gjort ordet ALENE veldig signalrødt, som også da kan bli med på å symbolisere at denne filmen er skummel og spennende. Noe som kan være med på å lage støy er at jeg har valgt å tegne istedenfor å ta bilder, og tegningen ble ganske enkel som kan gi seerne en følelse av at filmen er kjedelig. Den gir nok ikke den wow- og bang- effekten som den burde, med tanke på at dettte er en film for ungdommer

Persona:
Lotte er 15 år og bor i Stavanger. Hun går siste året på ungdomsskolen, og har ikke noen jobb for øyeblikket. I fritiden liker hun å være med venner, shoppe og hun spiller også håndball. Hun liker godt å se film, men er mer den tøffe jenta som foretrekker action og spenning fremfor romantiske komedier.

Sofie er 17 år og bor i Stavanger. Hun går andre året på Videregående og jobber deltid på Rema 1000. Hun liker å være med venner, se film, og shoppe. Filmsjangerne hun er ikke så kresen når det kommer til filmsjangere, og kan godt se en spenningsfylt film - selv om dette har gjort henne ganske vettskremt og mørkredd.

Peter er 14 år og bor i Kongsberg. Han går i 9.klasse og spiller fotball i fritiden. Han liker å se film, og da spessielt action og skrekkfilmer.