Refleksjon - Radio og TV reportasje

De siste to ukene har vi arbeidet med radio og TV reportasjer. Det har vært valgfritt om vi skulle jobbe med TV eller radio, men vi måtte være to hvis vi skulle lage TV reportasje, og jobbe alene om valget falt på å lage en radio reportasje. Jeg valgte å lage en radio reportasje, og har derfor jobbet alene. 

Temaet jeg valgte var jul, noe som jeg mener passer bra med tanke på at vi snart er i Desember. Innenfor temaet jul valgte jeg å fordype meg i om det virkelig er nødvendig å starte så tidlig som oktober med å selge julerelaterte ting i butikkene.

For å få svaret på spørsmålet mitt, har jeg brukt til sammen tre forskjellige muntlige kilder. De jeg valgt å ha et lite intervju med var Trond Strøm, Mari B. Ullestad og min hovedkilde: Malene Karlsen. Grunnen til at jeg valgte akkurat disse kildene, er fordi de alle er i forskjellige aldre, noe som gjør at jeg kanskje fikk flere og mer varierte synspunkter på saken. Men jeg brukte også to skriftlige kilder, Ringnes og Nidar. Dette for å høre fra den andre siden av saken, og få svar på hvorfor de selger produktene sine så tidlig. Når jeg skulle velge disse kildene var det viktig å være kritisk, og da tenke på kildens:

Troverdighet: Kvalifikasjoner, anerkjent, organisasjon, utgiveren, eier nettstedet, kontakt, eksperter, feil.
Objektivitet: Partisk, balansert, kjent, overdrevet, hovedhensikt, påvirker,interessekonflikter.
Nøyaktighet: Publisert, oppdatert, fakta, eksakt, saklig,referanseliste, kilden, bekreftes.
Egnethet: Emneområde, relevant, vitenskapelig publikasjon, spesiell kunnskap.

Jeg har brukt tre "vanlige" mennesker, fordi man ikke nødvendigvis trenger noen spesiell kompetanse, eller å være en spesiell person for å kunne si hva man mener om at de selger julerelaterte ting for tidlig. Og det at de er normale mennesker, som alle er i forksjellige aldre gir også mer troverdighet, med tanke på at de er som oss. Men mine skriftlige kilder er også troverdige, da på en annen måte ved at de er Nidar og Ringnes, som faktisk selger julebrusen og marsipanen. Jeg mener også at kildene mine har holdt objektive, og at det er en ganske balansert med tanke på at kildene mine er i forskjellige aldre. 

En ting som var viktig å tenke på når jeg skulle lage denne radioreportasjen, var å følge APUS-modellen. APUS står for Anslag, Utdyping, Presentasjon og Slutt.
Og dette er noe jeg føler at jeg har klart å følge. Anslaget er det som skal klare å skape oppmerksomhet fra lytterne, og min reportasje starter med at Malen Karlsen, som er 75 år, påpeker at julen var bedre før. Deretter utdyper jeg meningen hennes mer ved å forklare hvorfor, som nemlig er fordi vi starter så altfor tidlig, og det ødelegger for hele julestemningen. Vi blir lei av julen allerede før den har fått begynt. Etterpå kommer presentasjonen og selve handlingen, hvor jeg kommer med Nidar og Ringnes sine fakta om hva som er grunnen til at de starter å selge julerelaterte ting såpass tidlig. Jeg avslutter det hele med å konkludere om at hvis dette er et problem for flere, enn bare Malene Karlsen, så får de rett og slett bare ignorere all jule-brusen og marsipanen, og hvis alle gjør dette vil jo salget til Nidar og Ringnes gå dårligere – og de vil forhåpentligvis ta hintet og selge julegodtet i slutten av November/Desember. 

Inni denne APUS modellen er det viktig å få med blokker, som da er fakta og informasjon som du som reporter sier. Og også diverse intervju. Noe jeg har tatt med.

En annen ting som var viktig å tenke på var Nyhetskriteriene og Vær varsom plakaten. Nyhetskriteriene sier noe om hvilken nyhetsverdi en hendelse har. Og kriteriene som finnes er at nyheten må være aktuell, den må være vesentlig og ha informasjonsverdi, den må oppleves som nær, den bør inneholde identifisering og personifisering, den bør være sensasjonell, ha tydelige konflikter, være elite og ha en nyhetsterskel.

Vær varsom plakaten er etiske normer for pressen. De etiske normene forteller noe om pressens samfunnsrolle, integritet og ansvar, journalistisk atferd, forholdet til kildene og publiseringsregler. En viktig norm som vi ikke må glemme er at: Ord og bilder er viktige våpen, misbruk dem ikke!

Jeg føler at jeg ikke har brutt noen av disse normene, og at jeg har for så vidt fulgt nyhetskriteriene, med tanke på at julen er noe som angår de fleste, og at den nærmer seg og er ganske aktuell for øyeblikket.

Når det gjelder det tekniske, føler jeg at det gikk nokså greit. Under intervjuene ble jeg nødt til å bruke iphonen, noe som kanskje ikke ga like bra kvalitet som da jeg tok opp blokkene i redigeringsrommet. I mens jeg redigerte fant jeg ut at jeg måtte gjøre om og legge på noen blokker, og måtte da bruke iphonen til å ta opp lyden - derfor har jeg forskjellige stemmer noe som kanskje ble litt dumt. Musikken jeg har valgt å bruke i bakgrunnen valgte jeg for å skape den riktige julestemningen og for å få en bedre flyt i reportasjen. 

Filmplakat: Målgrupper

Nå har vi arbeidet med den grafiske delen til filmen. Vi har måttet lage en filmplakat og et cover til vår egenproduserte film. Her er mitt resultat:

 

Jeg har valgt å kalle filmen for "Ikke gå hjem alene", nettopp fordi den handler om ei jente som er redd for å gå hjem alene fordi en mann følger etter henne. Jeg synes at tittelen passer bra med tanke på at vi får en anelse av hva filmen kommer til å handle om, og det faktum at tittelen er en advarsel gir oss en følelse om at dette er en skummel film.

Jeg mener at filmen passer til Norske ungdommer i alderen 13-17. Da gjerne ungdommer som liker spenningsfilmer og gjerne jenter, siden de som oftest kjenner seg igjen i situasjonen som Lisa er i, nemlig at hun går hjem alene midt på natten og frykter at noen følger etter henne.

Jeg har valgt å sende budskapet; spenning og frykt ved å gjøre skyggen på bildet mye større enn jenta. Dette gir også en fin kontrast. For å vise at hun faktisk løper har jeg valgt å tegne tre omriss av jenter etter hverandre bak silhuetten til jenta. For å skape enda en kontrast har jeg gjort ordet ALENE veldig signalrødt, som også da kan bli med på å symbolisere at denne filmen er skummel og spennende. Noe som kan være med på å lage støy er at jeg har valgt å tegne istedenfor å ta bilder, og tegningen ble ganske enkel som kan gi seerne en følelse av at filmen er kjedelig. Den gir nok ikke den wow- og bang- effekten som den burde, med tanke på at dettte er en film for ungdommer

Persona:
Lotte er 15 år og bor i Stavanger. Hun går siste året på ungdomsskolen, og har ikke noen jobb for øyeblikket. I fritiden liker hun å være med venner, shoppe og hun spiller også håndball. Hun liker godt å se film, men er mer den tøffe jenta som foretrekker action og spenning fremfor romantiske komedier.

Sofie er 17 år og bor i Stavanger. Hun går andre året på Videregående og jobber deltid på Rema 1000. Hun liker å være med venner, se film, og shoppe. Filmsjangerne hun er ikke så kresen når det kommer til filmsjangere, og kan godt se en spenningsfylt film - selv om dette har gjort henne ganske vettskremt og mørkredd.

Peter er 14 år og bor i Kongsberg. Han går i 9.klasse og spiller fotball i fritiden. Han liker å se film, og da spessielt action og skrekkfilmer.