Her er vår lille manuskladd:
Starter med at vi er inne i en koselig stue med to jenter(kanskje flere) som sitter snakker, spiser og ser film. De kommer innpå et samtale-emne om voldtektsmannen som de hadde hørt om var ute og lusket i område der de bodde. Hun ene jenta sier at hun må fortelle om noe sykt skummelt som skjedde da hun skulle gå hjem fra festen i går.
---
Flashback:
Vi ser jenta som går hjem fra festen. Starter med at hun kommer ut fra døra. Og går hjemover. Det er kaldt så hun tar jakken godt rundt seg . En mann kommer ut fra et hjørne og begynner å følge etter henne. Hun snur seg hele tiden fordi hun føler at det er noen som går bak henne. Og da hun snur seg for tredje gang ser hun mannen. Hun blir redd og begynner å gå fortere/småspringer. Da hun endelig er hjemme låser hun døren bak seg. Glir nedover døren mot gulvet puster ut.
---
De andre jentene spør henne om hun er sikker på at han fulgte etter henne? Og rister litt oppgitt på hodene. Synes det ikke er så ille. Sier at hun bare har innbilt seg hele greia.
---
Klipper til at hun er nødt til å gå. Hun viser tydelig tegn på at hun ikke gleder seg til å måtte gå alene hjem i mørket igjen. Hun går hjemover. Og ser seg bak med en gang denne gangen. Små springer litt bortover. Og det samme skjer. En person følger etter henne igjen. (Viser at hun mister lommeboken, person plukker den opp) Hun begynner og springe, er livredd. Da hun kommer hjem løser hun døren denne gangen også. Men det er noen som står utenfor. Det dinger på. Hun vet ikke om hun skal åpne eller ikke. Dinger på for andre gang. Hun sier til seg selv at hun må skjerpe seg. Går og åpner litt på gløtt.
Men så viser det seg at det er ingenting å være redd for. Mannen var snill og var bare kommet for å gi lommeboken hennes som hun hadde mistet i fartet. Han sier at det ikke var meningen og skremme henne, ville bare gi henne lommeboken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar