Panorama

Vi fikk en oppgave hvor vi skulle lage et Panorama bilde. Det jeg måtte gjøre var å holde kameraet loddrett og ta mange bilder etter hverandre mens jeg flyttet kameraet mot høyre. Deretter redigerte jeg det i Photoshop, slik at alle bildene ble satt sammen til ett langt bilde.

Lukkertid

Lukkertiden regulerer hvor mye lys som blir slippet inn over tid. Lukkertid måles i sekund, for eksempel 1/100. Bruker du en lukkertid som er under 1/50, blir det vanskelig å få et klart bilde hvis du ikke holder kameraet i ro. Vi fikk en oppgave hvor vi skulle prøve ut ulike effekter som du kan få ved hjelp av lukkertiden. Her er bildene som ble tatt:

Det første vi gjorde var å ta bilde med kort lukkertid, mens vi holdt kameraet i ro og motivet beveget på seg:

 lukkertid 1/30, f./5.6, ISO 400

Her ser du at det som beveger seg, altså Marianne som springer, har blitt helt utydelig. Mens bakgrunnen er klar.

Det neste vi måtte gjøre var å følge motivet, mens det beveget seg, og vi hadde kort lukkertid:

 lukkertid 1/30, f./5.6, ISO 400

Og da, som du sikkert ser, ble Marianne ganske mye klarere enn det forrige bilde, mens bakgrunnen derimot ble helt uklar. Det var fordi jeg fulgte etter henne med kameraet.

Tilslutt måtte vi ha en lang lukkertid, holde kameraet i ro og la motivet bevege på seg nok en gang.

lukkertid 1/500, f./1.6 ISO 400

Da ble det ikke noen bevegelse i bildet i det hele tatt. 

Motlys 2

Denne gangen skulle vi bruke en reflektor. Reflektorens jobb er å reflektere tilbake, i dette tilfellet, sollyset, på personen. Reflektoren skal holdes foran personens ansikt, slik at lyset treffer overflaten, og blir reflektert tilbake til ansiktet. Dette gjør at det ikke kommer skygger i ansiktet, og bildet blir mykere.

Her er resultatet som jeg fikk da jeg prøvde ut reflektoren:

lukkertid 1/4000, f./1.4, ISO 100

Motlys 1

Motlys er lyset som treffer kameraet og forstyrrer fokuset. Vi skulle ta to bilder som forklarer dette.

Det første bilde skulle bli tatt med auto-innstillingen P. Personen eller motivet i bildet måtte bli plassert i kanten av bildet, ved siden av lyskilden som skulle være i midten. Da treffer lyskilden linsen, og personen blir svart.

Her er resultatet:

lukkertid 1/4000, f./22, ISO 100

Siden jeg misforstod, og ikke tok ett til bilde, låner jeg ett som Marianne tok av meg. Dette bilde skulle bli tatt med Manuelle innstillinger, altså M. Vi skulle finne verdiene for riktig eksponering på personen, og deretter ta bilde. Slik ble resultatet:

lukkertid 1/500, f./11, ISO 100

Som du ser ble dette bilde ganske annerledes, i forhold til det andre. Bakgrunnen ble helt lys, nesten hvit, mens motivet ble mer tydeligere. Men jeg likte likevel det andre bedre, fordi motivet ble ganske grått, og bakgrunnen litt for lys.

Brennvidde 2

Nå skulle vi ta ett portrett bilde. 

På det første bildet har jeg hatt zoomen så langt ut som det går:

70mm

Mens på det nederste bildet har jeg tatt zoomen så langt inn som mulig, og måttet gått bakover for å prøve å få samme høyde.

300mm

Det nederste bildet er mye lysere, og bakgrunnen er mer blurete enn det øverste. Men det har vel også noe med at jeg ikke fikk heelt den samme høyden på bildene...

Tror vi brukte litt feil objektiv for å kunne vise hva som egentlig skulle skjedd med det øverste bilde. Med tanke på at objektivet ikke kunne gå lengre ut enn 70mm. Det vi egentlig skulle hatt var en 18mm linse. Fordi har du en 18mm linse, og tar nærbilde av en person med den, blir ansiktet mer dratt ut og vrengt. Noe som ikke skjedde her da.

Brennvidde 1

Brennvidden er avstanden fra det optiske midtpunktet i objektivet til den siste linsen. Brennvidden avgjør hvor mye du får med i bildet.

På det første bildet har jeg stått helt nærme, med zoomen så langt ut som mulig:

70mm

Mens på det andre bildet har jeg tatt zoomen så langt inn jeg klarer, og da måttet gå langt bakover:

300mm

Som du kan se har bakgrunnen endret seg på det nederste bildet. På det øverste får kameraet med mye mer av huset som er bak dem, du kan se vinduene for eksempel, mens på det nederste blir ikke vinduene med.

Grunnen til dette er fordi zoomen er mindre på det første bildet, som gjør at vidvinkelen blir større. Og du får mer med på bildet.

Dybdeskarphet

Først; dybdeskarphet vil si hva og hvor mye i bildet som skal være skarpt i dybden. Det er blenderen på kameraet som avgjør dette.

Her har jeg brukt en stor blenderåpning, f 1.4, lukkertid 1/3200 og ISO 400.

Mens her har jeg brukt en liten blenderåpning, f.13, lukkertid 1/50 og IS0 400.

Som du kan se har fokuset forandret seg veldig. Det første bilde er mye mer blurete enn det nederste, hvor du mye lettere kan se Marianne som står i bakgrunnen. Det er fordi jeg har stor blenderåpning på det øverste som gjør at dybdeskarpheten blir mindre, og på det nederste har jeg liten blenderåpning som gjør at dybdeskarpheten blir større.

blenderåpning f 1.4, lukkertid 1/3200 og IS0 400

blenderåpning f 13, lukkertid 1/50 og IS0 400

Her har du enda et eksempel, bare at her er fokuset på Marianne. Som du kan se, ser du stor forskjell på disse bildene også. Karita kommer mye tydeligere på det nederste hvor jeg har liten blenderåpning, i forhold til det øverste hvor jeg har stor blenderåpning. 

Ukens dagsorden

Å sette dagsorden vil si at meida plukker ut for eksempel én bestemt sak som vi lesere bør være mest opptatt av denne uken.

Hvis du har fulgt med på nettavisene, nyheter osv. kommer det sikkert som ingen overaskelse at det var Sigrid-saken som ble ukens dagsorden. Jeg er meget sikker på at hele Norge har fått med seg denne saken, nettopp fordi hele førstesiden av f.eks nettavisen vg.no har vært proppet full av nyheter om henne. Disse nyhetene har igjen blitt delt via facebook, og også andre sosiale nettverk som twitter og blogg. Folk har skrevet statuser, delt bilder og deltatt på diverse sider, noe som har gjort at nyheten har spredd seg utrolig fort.

Slik så første siden på vg.no ut idag:

Det er veldig forståelig at akkurat denne saken har fått såpass stor oppmerksomhet, med tanke på at det er en hverdagslig hendelse som har skjedd i manges nærområde, og som kunne skjedd med hvem som helst. Men, vi må ikke glemme at det er flere som har forsvunnet på samme måte, og hvorfor akkurat Sigrid-saken fikk så stor støtte kan jeg tenke meg at har noe å gjøre med at Norge har blitt ekstra flinke til å vise solidaritet etter 22.juli i fjor.

Jeg synes det er en viktig sak og for meg er det veldig interresant og få vite noe om, fordi det kanskje kunne vært min egen venninne som plutselig forsvant etter et besøk en lørdagskveld.

Oppgave i komposisjon

Her er et eksempel på et symmetrisk bilde:

Dette bilde har en symmetrisk komposisjon fordi når det deles på midten er bildet likt på begge sider.

Her er et eksempel på et asymmetrisk bilde:

Dette bilde har en asymmetrisk komposisjon fordi når det deles på midten er det ikke likt på begge sider.

Her er et eksempel på et rytmisk bilde:

Dette bilde har en rytmisk komposisjon fordi det er gjentagelse i bilde (duene) som skaper en rytme og visuelle spenninger i bildet.

Fargelære

1a. Forklar subtraktivt fargesystem (cmyk) lag, finn illustrasjoner

Subtraktivt fargesystem:

Det subtraktive fargesystemet er farger gjengitt via pigment. Det baserer seg på de tre primitærfargene cyan, magenta og gult (yellow). I forskjellige blandinger kan disse tre gjengi alle farger.

Når alle de tre primitærfargene forsvinner blir det ingen farge, eller hvitt. Derfor kalles betegnelsen for subtraktivt. Men, tar du lik mengde av alle fargene gir det i teorien fargen sort, men det er ikke alltid teorien stemmer med virkeligheten – det som egentlig skulle bli sort blir heller gråbrunt. Derfor bruker man også sort som en farge når man trykker i farger, og fargene blir cyan, magenta, gul og sort.

 Subtraktivt

1b. Forklar addiativt fargesystem (rgb) lag, finn illustrasjoner

Addiativt fargesystem:

Mens det addiative fargesystemet derimot er farger oppgitt via lys. Det basere seg på tre primitærfarger, rød, gul og blå(rgb). I forskjellige blandinger kan også disse tre gjengi alle farger og siden maksimal lysstyrke gir hvitt, kalles denne betegnelsen for addiativt.

Addiativt

2. Forklar Ittens 7 fargekontraster

Farge – mot – farge kontrast

Er forskjellen/kontrasten mellom de helt rene fargene som ligger på motsatt side av fargesirkelen. På samme måte som at svart og hvitt gir den største kontrasten mellom lys og mørke, gir gult, blått og rødt det sterkeste uttrykket for fargens egenkontrast. 

Lys – mørk kontrast 

For malere er svart og hvitt det sterkeste uttrykksmiddelet for lys og mørke. Svart og hvitt er på alle måter motsetninger av hverandre.

Varm – kald kontrast
Kontrasten mellom varmt og kaldt  er kontrasten mellom farger som kan oppleves å ha ulike temperaturer. Som for eksempel blått og rødt.

Komplementær kontrast
Ittens definerer to farger som komplementære hvis blandingen av disse to fargene blir grått.

Simulantkontrast
Er når to forskjellige farger ser mest forskjellige ut og blir ekstra forskjellige når de er nærme hverandre.

Kvalitetskontrast
Kontrasten mellom ren og dempet farge. Fargen blå blir for eksempel ekstra ren og strålende ved siden av fargen grå.

Kvantitetskontrast
Lysstyrken på fargene er forskjellig. Grønt og rødt har lik lysstyrke og får derfor lik oppmerksomhet, mens gult har høy lysverdi og passer da med en som har lav lysverdi, som f. eks. blått.